Et grytebrød lages gjerne i en støpejernsgryte med lokk. Varm opp gryten i stekeovnen før du har i deigen, slik at hele kjelen er varm. Grytebrødet bakes så med lokket på, slik at fuktigheten fra deigen bevares inne i gryten. Den varme gryten, og lokket, er med på å skape en sprø skorpe, som det er lett å bli glad i.
Hvorfor Eltefritt?
Vanligvis elter man en brøddeig for å lage gode glutennettverk som klarer å «fange» Co2 fra gjæren, dvs. glutennettverkene hjelper deigen å heve på en god måte. Det gjør også at deigen ikke blir «smuldrete».
Hvorfor Langtidsheve?
Langtidsheving. Ved bløtlegging og langtidsheving, vil fytinsyra brytes ned slik at næringsopptaket bedres. Lag deigen i dag og stek brødet i morgen, eller la deigen heve mens du er på jobb. Vi bruker mindre gjær og kaldere vann ved langtidsheving, for at heveprosessen skal gå saktere og for å unngå gjærsmak.
Hva er eltefritt?
Når man snakker om eltefrie bakverk dreier det seg om gjærbakst (eller surdeigsbakst) der deigen raskt blandes sammen og så får stå og heve i 12 – 15 timer. Ingen elting eller knaing (derav navnet) og du er nærmest garantert perfekt resultat.
Hva slags gryte til grytebrød? – Related Questions
Hvorfor må grytebrød heve så lenge?
Bakeren: Hei! For å gi gjæren luft (det trenger den for å leve) må deigen heve flere ganger – da vokser gjøren og hever deigen godt. Om du ikke hever deigen flere ganger – blir bakverket lite, kompakt og lavt.
Hvorfor brette eltefritt brød?
De viktigste suksessfaktorene er stekingen, at deigen er våt nok og at den hever lenge nok. Og det fortsetter vi jo med. Og så er det bare å brette så mye eller lite man ønsker. Brettingen gjør deigen mer sammenhengende og gir bedre glutenstruktur.
Hvorfor må deigen eltes?
Elting er en viktig del av gjærdeigbaking. Under eltingen danner glutenet i deigen et nettverk av små vegger som holder gass og vanndamp innesperret og gjør at deigen hever seg. Du kan elte deigen enten for hånd eller med en maskin, men det er viktig å elte til deigen er smidig, glatt og slipper kanten av bollen.
Hvor lenge elte brød?
Eltingen gjør også at deigen blir lettere å jobbe med, får en bedre smak og baksten vil også smule mindre. Deigen er vanligvis ferdig eltet etter 10-15 minutter og skal da være smidig og ha en blank overflate. Du kan sjekke om deigen er ferdig eltet ved å ta en liten klump deig og strekke den forsiktig ut.
Kan man elte for mye?
Mye kan gå galt hvis oppskriften er dårlig i utgangspunktet. Gjærdeiger med for mye eller for lite gjær, for mye grovt mel, eller deiger med mye sukker og fett kan ofte være vanskelig å lykkes med.
Hva gjør eddik i brød?
Skal du bake med mer enn 30 prosent rugmel, er det nødvendig å tilsette syre i form av surdeig eller eddik. Syren senker PH-verdien i deigen og gjør at det grove melet klarer å binde vannet. Da blir ikke brødet klissete etter steking.
Hvorfor smør i gjærbakst?
Det man oppnår da, er et lettere og luftigere bakverk. Fete deiger hever seinere og får mindre porer enn en deig uten fett. Fett gjør derimot bakverket mer holdbart og saftig, siden det hindrer uttørking. Olivenolje og smør i bakverk gir jo også en god smak.
Kan gjærbakst stå over natten?
– Tid er den viktigste ingrediensen i gjærbakst, sier Meling. Selv pleier han å la den ferdig eltede deigen heve i kjøleskap natten over. – Da får deigen den hevetiden den trenger, og du får maksimalt resultat. Det er mye bedre enn å sette den et varmt sted i to timer, tipser han.
Skal brød snittes før eller etter heving?
Det er mest vanlig er å snitte brødene etter heving – rett før du setter de inn i stekeovnen. Man snitter brødene for å kontrollere hvor brødene sprekker under steking og brødene blir gjerne mer dekorative.
Hvorfor skal deig heve to ganger?
For å gi gjæren luft (det trenger den for å leve) må deigen heve flere ganger – da vokser gjøren og hever deigen godt. Om du ikke hever deigen flere ganger – blir bakverket lite, kompakt og lavt.
Skal man elte deigen etter heving?
Elt deigen godt nok
Du må elte til deigen er spenstig og elastisk. Prøv å dra i deigen og kjenn på at den er spenstig. Da har glutenstrukturen i hvetemelet fått utviklet seg og deigen er klar for heving. Hvor lenge man skal elte varierer fra deig til deig, og særlig med hensyn til hvilket mel man bruker.